Kan være siste gang vi stiller klokka

Søndag 28. oktober 2018 skal klokka stilles en time tilbake, og meget mulig er dette slutten på både sommertid og klokkestilling.

Tilbake til normaltid

Sommertiden startet i slutten av mars, men søndag 30. oktober er det definitivt slutt for denne gang. Da skal klokka nemlig stilles tilbake til normaltid, en time tilbake fra klokken 03.00 til 02.00.

Grunnen til at man innførte sommertid var for å få en time ekstra lys på sommerkveldene, og minske energibruken. Det var Tyskland som først innførte sommertid i 1916. Norge og flere andre land i Europa gjorde det samme året etter.
I Norge har man hatt sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Klokken ble også stilt til sommertid også om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942. Siden 1980 har Norge hatt sommertiden hvert år. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.

EU vil nå slutte å stille klokka

Vi stiller klokka som vanlig mens vi venter på at EU bestemmer seg for om det skal bli slutt på både sommertid og klokkestilling.
Norge har hatt samme sommertid som EU-landene siden 1996. I løpet av 2019 kan det faktisk bli slutt på å stille klokka. EU har nemlig foreslått å oppheve sommertidsdirektivet. Direktivet styrer tidspunktene for skifte mellom normaltid og sommertid og er felles for landene i EØS-området.
I EU er forslaget sendt fra Kommisjonen til Parlamentet og Rådet for behandling. Kommisjonen foreslår at forslaget skal tre i kraft innen 1. april 2019. Hvis vi velger sommertid som normaltid stiller vi klokka siste gang 31. mars 2019. Hvis vi velger vintertid som normaltid, stiller vi klokka siste gang 27. oktober 2019.

Huskeregel

Det er ikke bestandig like greit å huske hvilken vei klokka skal stilles, enten det er til sommertid eller til normaltid.

Noen bruker hagemøblene som huskeregel, altså man setter dem fram om våren, og tilbake på høsten.På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokken tilbake. Om våren ser du frem til sommerferien, og stiller derfor klokken en time frem. Vi får altså tilbake den timen som ble borte i mars, da vi gikk over til sommertid. De som jobber natt til søndag får en times lenger skift, mens andre kan sove en time lenger.

​Sekundet fortsatt det samme

Sommertid eller ikke, sekundet har fortsatt den samme definisjonen fra 1967:

«Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden til cesium 133»

– En ting man kan imponere med i foreksempel heisen, eller når noen påstår at tiden går for fort, er at tiden går faktisk fortere i høyden. Tidsskalaen UTC tar utgangspunkt i sekundet målt med en klokke i ro på den roterende geoiden (dvs ved havnivå). En ideell klokke i ro på 1000 meter over havet vil tikke raskere med omtrent ti nanosekunder per døgn sammenlignet med en klokke i ro ved havoverflaten. Dette ble forutsagt av Albert Einstein allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det skulle gå 50 år før man hadde utviklet tilstrekkelig stabile klokker til å kunne måle en slik effekt. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og Galileo må ta hensyn til at atomklokkene i satellittene – målt mot klokker i ro på jorden – påvirkes både av høyden på satellittbanen og av hastigheten til satellittene, skriver Justervesenet i en pressemelding.