Senskader etter kreft rammer mange

En av tre kvinner faller helt ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreft

Hvert år får rundt 3400 kvinner i Norge brystkreft. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere – i dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for mange har den tøffe behandlingen en høy pris: De får senskader.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten det er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen i en pressemelding.

For mange som overlever brystkreftbehandling, gjenstår kampen om å bli frisk. Veien tilbake til det gamle livet, er lang. For mange blir hverdagen aldri den samme igjen.

– Å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Mange opplever at de aldri vært sykere enn etter at de ble kreftfrie. Å gå tilbake til arbeidslivet blir for mange ekstra vanskelig, forteller Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

Lenge borte fra jobb

En fersk undersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer viser at nesten 70 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen. I løpet av denne tiden er dialog med arbeidsgiver helt avgjørende for å gjøre overgangen tilbake til jobb så god som mulig. Men å returnere til arbeidslivet kan bli svært vanskelig for kvinner som har fått senskader av behandlingen.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå etter flere år. Vanlige senskader er kronisk utmattelse, smerter og nerveskader, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, samt store hevelser i armene blant annet på grunn av stråling.

Høy terskel inn i arbeidslivet, lav terskel ut

Tre av fire brystkreftoverlevere med senskader mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.

– Hvis arbeidsgivere ikke er flinke nok til å tilrettelegge, så faller mange kvinner ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreftbehandlingen. Det er alvorlig, sier Ryel.

I undersøkelsen forteller de fleste kvinnene at arbeidsgiver var svært forståelsesfull under kreftbehandlingen og når senskadene oppstod, men at det ikke er synonymt med at arbeidsgiver tilrettela.

– Det finnes utallige eksempler på kvinner som enten har blitt bedt om å slutte i jobben på grunn av senskadene, eller selv har sagt opp fordi det har vært umulig å prestere til forventningene uten tilretteleggelse. Det er viktig å understreke at brystkreftrammede er motiverte for å jobbe. Det er viktig for livskvaliteten og for samfunnet å få bidra med det man makter, forteller styrelederen i Brystkreftforeningen.

En av tre forsvinner

Tallene er entydige. I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb før brystkreftbehandlingen, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at én av tre som får senskader etter brystkreft, har falt helt ut av arbeidslivet.

– Disse tallene må vi gjøre noe med. Vi har allerede mistet, og kommer til å miste, en stor og verdifull gruppe kvinnelige ansatte i fremtiden hvis det ikke blir mer åpenhet i samfunnet og blant arbeidsgivere om hvor viktig det er å ta senskader på alvor, sier Anne Lise Ryel.

Behovet for økt kunnskap om senskader etter brystkreftbehandling er enormt. I oktober arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen for 20. gang, og i år som i fjor retter aksjonen oppmerksomheten mot senskader.

Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon skal gå til forskning på senskader etter brystkreftbehandling. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen håper at mer forskning vil føre til at færre pasienter får nedsatt livskvalitet på grunn av senskader.