Vi rydder plast og søppel hele tiden

Denne uken er det miljøuke i Malvik kommune og alle skoler og barnehager med flere har fokus på miljøet som et oppspill til den store strandryddedagen lørdag 5.mai.

Åtte jenter fra 6.trinn ved Hommelvik skole tar ansvar for miljøet og rydder rask, rot og plast og annet søppel i flere friminutter hver dag.

Jentene tar miljøet på alvor.

Fjernet sko-posene
Det var etter at de hadde sett en film om forurensning at engasjementet ble skapt.
– En dag oppdaget vi at det lå mye søppel og skrot utover i forbindelse med byggingen av de nye brakkene ved skolen, forteller Marit Shreya Winge Moan.
– Det var mest plast og mange blåe plastposer som har vært brukt som sko-trekk på skolen, forteller Mathea M.A. Gimmestad.
– Nå har heldigvis skolen sluttet å bruke sko-poser av miljøhensyn, sier hun.
Mye kommer med vinden
De har også vært med å rydde ved idrettsanlegget og multisportarenaen på Øya.
– Der var det mye som hadde samlet seg opp og som har blåst rundt. Vi fant også en søppelboks som lokket var ødelagt på og hvor søppelet bare blåste utover, sier Marit Shreya Winge Moan.
– På én skoledag samlet vi fire -fem sekker med søppel bare i friminuttene.
Kjæm fram når snøen forsvinn
Jentene har funnet mye søppel etter at snøen forsvant og de er overrasket over hva folk kaster.
– Det er mye snusputer og sneiper, øl-bokser, plastposer og bolleposer fra bensinstasjonen, men vi har også funnet klær og sko, forteller Mathea M.A. Gimmestad.
Plast i maten
Elevene er bekymret for framtida hvis ikke plastforurensningen stopper.
– Vi har sett film fra en øy i stillehavet som er fire ganger større enn Norge og var av bare plast. Vi må skjerpe oss, sier Mathea.
Det er Sara Habtom enig i.
– Vi vil ikke at plasten skal komme i havet og i fisken som vi skal spise. Vi vil ikke at det skal bli mer plast enn fisk i havet, for vi vil ikke spise plast, sier hun.
– Plasten vi kaster forsvinner aldri. Den blir bare mindre og mindre og tilslutt tar den livet av fugler og dyr.
Elisabeth Seeland oppsummerer det slik: – Vi trenger verden. Den trenger ikke oss.