Lirype på altan

Foto privat

I dag var det et litt uvanlig besøk på Øvre Grønberg. I 10-tiden oppdaget familien Furuholt Bakken en gjest utenom det vanlige på altanen. Det satt rett og slett ei Lirype på rekkverket.

– Vi har aldri har hatt besøk av en sånn gjest før. Vi oppdaget den i 10-tiden i dag, og vi tok noen bilder av den. Vi var så i byen en tur. Da vi kom hjem, var den der fortsatt. Vi regner med at den satt på altan vår her i Nypevegen i omlag 3-4 timer, forteller Tore Bakken i en melding til Malviknytt.no.

Lirypa

Lirype, fugleart i skogshønsfamilien. Litt større enn fjellrype og mer brunspraglet enn grå. Hunnen (høna) har tre drakter, og hannen (steggen) fire i løpet av ett år. Hannen til dels mer rødbrun og litt større enn hunnen. I alle drakter er vingene hvite, mens vinterdrakten er helhvit med svart hale; begge kjønn er da like (motsatt fjellrype). Nebbtykkelse (høyde) ved nebbasis hos lirype er mer enn 1 cm, hos fjellrype mindre enn 1 cm.

Flere underarter i nordlige strøk rundt hele Arktis, vår underart bare på den skandinaviske halvøy til Nord-Russland. Er i Norge helst knyttet til fjellskog og snaufjell, men kan også hekke i lavereliggende barskog og i Nord-Norge helt ut mot kysten og på en mengde øyer. På øyer utenfor Trondheimsfjorden hekker underarten smølalirype, L. lagopus variegatus, som holder seg litt brunspraglet også om vinteren. I Skottland hekker skotsk lirype eller grouse, som er mer rødbrun og ensfarget uten hvite vinger. Den er med lite hell forsøkt innført til Norge. Krysser seg lett med norske liryper.

Reiret plasseres i en grunn grop på bakken og ligger oftest godt skjult i vierkratt. Eggleggingen skjer i mai–juni. De 6–12 brungule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen ca. 21 dager. Kullet forlater reiret så snart kyllingene er tørre og holder vanligvis sammen til utpå høsten.

Lirypa er stand- og streiffugl, som i snøvintrer kan trekke ned i lavlandet og i flokkevis helt ut på øyer i Sør- og Øst-Norge.

Rypejakt

Jakt på fjellrype og lirype er tillatt i tiden 10. september–28. februar. Jakten foregår vesentlig for stående hund (setterrasene, pointer og vorsteher). Uten hund drives den som støkkjakt, særlig på fjellrype, som i motsetning til lirype ikke trykker for hund. De aller fleste rypene blir skutt i løpet av de to-tre første ukene etter jaktstart i september. Flekksnøjakt, hvor vinterfarget (hvit) rype trykker på snøflekker de samles på, kan gi gode resultater. De årene det er dårlig med rype fredes gjerne rypa i de fleste kommuner hvis det blir muligheter for flekkjakt. Årlig skytes 400 000–500 000 ryper. Til rypejakt brukes til vanlig hagle. Salongrifle brukes også av og til på flekkjakt og på trykkende fjellrype. Automathagle for mer enn 2 skudd er forbudt.

Kilde: Store norske leksikon