Vakker og uskyldig, men dødelig

Med sine flotte blomster er det fristende å plukke store buketter. Dette frarådes, da planten inneholder en svært farlig gift. Bare å berøre den kan få konsekvenser. Barn som tar på planten og stikker fingrene i munnen, kan bli alvorlig forgiftet. Spises planten kan det fører til kramper, lammelser og i verste fall, død.

Planten går under mange navn, som Lushatt, Trollhatt og Nordens arsenikk. På latin henter den, Aconitum lycoctonum og på engelsk kalles den ofte for Wolf’s-bane, fordi den har vært et effektivt middel til å avlive ulv med. Det ble da lagt ut åte som var tilsatt avkok fra planten.

Tyrihjelm - 1Tyrihjelm er en av våre gifteste planter. Både jordstengelen og de overjordiske delene av planten inneholder alkaloidene lappaconitin, som er en variant av aconitin, sepentrionalin og cynoktonin, som er noen av de sterkeste plantegifter man kjenner. Andre innholdsstoffer er blant annet organiske syrer, stivelse og harpiks.

Planten har blitt brukt i folkemedisin, da med stor forsiktighet i blant annet som smertestillende, bedøvelsesmiddel og med febersenkende egenskaper.

Planten har visstnok også vært brukt utvortes ved nervesmerter, leddsmerter og insektstikk.

Tyrihjelm er ifølge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel, og har derfor omsetningsrestriksjoner.

Planten har også vært brukt som middel mot utøy, som skabb og lus på både folk og fe. Utøyet ble bekjempet ved at man lagde et avkok av roten som ble brukt til vask. Melk som inneholdt knust rot av tyrihjelm og sukker ble satt ut som fluegift. I tidligere tider ble planten brukt som pilgift og som giftstoff i åter som skulle ta livet av ulv.

Tyrihjelm kan ikke forveksles med andre norske planter. Planten blir inntil 2 m høy og er en flerårig urt med høy og rank blomsterstengel. Stengelen er tykk, hul og ugreinet eller svakt greinet og kledd med kjertelhår. Grunnbladene er mellom 20-40 cm i diameter, mørkegrønne, fint håret og hånddelt med 5-7 nokså breie fliker.

De karakteristiske blomstene er gråfiolette, men kan en sjelden gang være rosa eller blekgule.

Blomsterklasen er 10-50 cm lang og blomsten er formet som en hjelm. Det er de fem begerbladene som danner en hjelm over to kronblad som er forma som nektarier som står opp som horn inne i hjelmen. Det er bare humler med lange snabler som klarer å bestøve planten. Tyrihjelm blomstrer i perioden juli-august.

I den Britiske avisen «The Telegraph» finner vi en historie om en gartneren som skal ha dødd etter å ha jobbet med Tyrihjelm på det gigantiske godset «Milcourt House» i Storbritannia. Det var under en rettslig høring at forbindelsen mellom dødsfallet og blomsten kom fram. Gartneren døde på sykehuset etter at flere indre organer kollapset. Under høringen ble det konkludert med at det var sannsynlig at kontakt med blomsten var årsak til dødsfallet, skrev avisen.

Siden tyrihjelm er en så ekstremt giftig plante og giftstoffene kan tas opp i kroppen gjennom både hud og slimhinner, må all håndtering av planten skje med forsiktighet.