Testet El-sykkel

Trø litt og ta en trall, kunne like gjerne vært overskriften, for har du ennå ikke prøvd el-sykkel, så anbefales det.

El-syklene tar stadig nye markedsandeler her til lands og det er ikke så rart. Undertegnede har testet konseptet og ble positivt overrasket.

Det finnes mange som tilbyr el-sykkel og det er sikkert ulike fordeler og ulemper med alle produktene.

Lokal forhandler

En av de som har holdt på lengst med el-sykkel i Malvik og omegn er Kjell Kvamstad på Saksvik, i firmaet Trøndelag El-sykkel. Han kom til oss med en testsykkel, slik at vi fikk ta ekvipasjen i nærmere øyesyn og et par testturer.

Den første turen ble en rundtur i sentrum og en utfordring opp Fagratunvegen via Brandsletta og ned til sentrum igjen. Det gikk smertefritt. Jeg måtte trø en del selv, men det var ikke noe problem å sykle helt opp uten nevneverdige problemer.

Som syklist har en 50 åring med noen kilo for mye i utgangspunktet mange utfordringer. Samlet totalvekt for eksempel.

Det samme har en el-sykkel uten strøm, så det er og blir alfa omega. El-sykkel uten strøm veier fort 25-26 kilo, noe som er tungt hvis det er en liten motbakke eller to. Dessuten har de fleste el-sykler åtte gir, da får du ikke noe hjelp av utvekslingen mellom pedaler og bakhjulsnavet.

Hommelvik – Saksvik lekende lett

Med gul vest og litt ukledelig sykkelhjelm satte undertegnede seg på sykkelen med mål Saksvik, 14-15 kilometer fra Hommelvik sentrum.

For det første; gang og sykkelvegen gjennom kommunen er fantastisk og det gikk fort. Veldig fort. Det første motbakken, opp til Grønberg og Blåhammeren gikk som en lek.

Den elektriske hjelpemotoren ga god hjelp og et kraftig puff opp bakkene og hverken puls eller pust var noe problem når videofotografen stoppet ekvipasjen på toppen.

Ferden videre gikk fort. De slake bakkene fra Blåhammeren gjennom Rota var nesten skummel da farten lett kunne bli i høyeste laget.

På Haugan ble strømmen slått av og i Malvik sentrum fikk syklisten kjenne på hvor tungt det er å trampe rundt med en alt for tung sykkel.

Etter at strømmen ble koblet på igjen og ferden fortsatte var det lekende lett å forsere Vikhammer før stigningene opp mot Saksvik skole startet. Det gikk som en lek.

El-sykkelen var lett å manøvrere både i høy og lav fart og er lett å balansere til tross for at den er rimelig tung bak der batteriene sitter.

Når den skulle settes inn for natten var gasshåndtaket, som vi kjenner fra mopeden, uvurderlig. Det ga også god hjelp når sykkelen skulle bukseres opp ei trapp og inn ei dør.

Konklusjon: El-sykkel er smart, det gir sykkelglede og du kan variere hvor mye drahjelp du vil ha. Husk det er ingen moped, men en sykkel med hjelp. God tur!