Gårdsnavn i Malvik

Har eiendommen din et navn, og er det skrevet rett?

Kartverket opplyser nå at gjennom det nystartede «Gårdsnavnprosjektet» skal denne informasjonen nå bli lettere å finne i det sentrale stedsnavnregisteret.

 

Illustrasjonsbilde over gårds- og bruksnavn fra søk stedsnavn i Skjermbilde fra Norgeskart.no, eks. Engan i Malvik kommune.
Illustrasjonsbilde over gårds- og bruksnavn fra søk stedsnavn i Skjermbilde fra Norgeskart.no, eks. Engan i Malvik kommune.

 

Prosjektet i startgropa

Arbeidet med å skille mellom gårdsnavn og bruksnavn i Sentralt stedsnavnregister har startet etter at Kulturdepartementet har bevilget tilleggsmidler til registeret for å gjennomføre prosjektet.

Prosjektet er startet opp ved Kartverket Trondheim og Berit Sandnes er engasjert i halv stilling for et halvt år fra 1. februar til dette oppdraget, med arbeidssted hos Kartverket Trondheim. Til nå har hun registrert gårdsnavna i 11 kommuner, først og fremst i trøndelagsfylkene. Det er nå mulig å søke på kategorien gårdsnavn og få ut komplette lister i Melhus, Skaun, Bjugn, Åfjord, Flatanger, Snåsa, Grong, Lierne og Trondheim.

Når Malviknytt tok kontakt med Berit Sandnes, var hun akkurat ferdig med Trondheim kommune og klar for å begynne med Malvik kommune.

– Når navnet står i lilla, er det godkjent. Turkis betyr at det har vært en navnesak og at navnet nå er vedtatt, sier en engasjert Berit Sandnes i samtale med Malviknytt.

Sammen med Berit Sandnes tar vi et spennende dypdykk inn i kartgrunnlaget for Malvik kommune, hvor vi finner navn som er foreslått, navn som er avslått og historiske navn.

 

Navnet på din eiendom

All fast eiendom i Norge har en matrikkeladresse med gårdsnummer og bruksnummer. Gårdsnummeret hører til den opprinnelige gården som fra gammelt av omfattet et område som seinere kan ha blitt delt inn i mindre bruk. Et gårdsnummer kan derfor ha mange bruksnummer under seg. Gårdsnavnet er navnet på den opprinnelige gården og har derfor et sterkt vern. I dag er det ofte i bruk om et større område som en grend. Hvert enkelt bruk har sitt eget nummer, og de kan også ha sitt eget navn.

Navnet på eiendommen din kan da enten være navnet på den opprinnelige gården (gårdsnavnet) eller gjelde bare for din eiendom (bruksnavn). I Sentralt stedsnavnregister i dag er det som regel ikke mulig å skille mellom disse to navnetypene. Det er over 120.000 navn i Sentralt stedsnavnregister som må gås igjennom for å skille ut navnet som hører til hvert enkelt gårdsnummer.

 

Endringer i loven gir nye muligheter

Bakgrunnen for at denne ryddejobben må gjøres, er at stedsnavnloven er revidert. Fra 1. juli 2015 kan du som eier være med på å bestemme skrivemåten av bruksnavnet på eiendommen din dersom du kan vise til at skrivemåten du ønsker har vært i offentlig bruk før, det vil si på offentlige kart, i matrikkelen, skjøter eller lignende. Endring av skrivemåten for gårdsnavn, derimot, er en mer omfattende prosess som krever full behandling etter stedsnavnsloven.

– Når det gjelder bruksnavn, kan eier søke om navn eller endiring av navn. Gårdsnavn derimot, er ofte 1000 år eller eldre og kan ikke endres, forteller Berit Sandnes.

Det er på grunn av ulikhetene i status og saksbehandling for gårdsnavn og bruksnavn, er det viktig både for Kartverket, kommunene og publikum å kunne skille mellom de to navnetypene. Da må det gå fram av Sentralt stedsnavnregister hva som er gårdsnavn og hva som er bruksnavn, skriver Kartverket i en pressemelding.