Et uventet univers

Forestillingen «Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet» hadde urpremiere på Trøndelag Teater sist fredag.

Stykket er basert på Lisa Lie sine tekster og tar publikum med til et underlig univers. Et univers fullt av referanser til den virkelige verden, til eventyrverden og til noe abstragt, noe underlig og udefinerbart.

Men; det er på en god og, unnskyld uttrykket, en jævlig bra måte.

De tre skuespillerne på scenen skyter replikker fra hofta, så det er en fryd. Innholdet i tekstene og konklusjonene som dras er surrealistiske, men får en slags logikk likevel.

Selv om historien om Rød, Snø og bestemor ikke er en vanlig historie med en tydelig start og en klar slutt, er den likevel en historie om noe vi muligens drar kjensel på. Kanskje ikke noe håndfast, ikke noe konkret og ikke noe tydelig tegn på hvor vi skal og hvor vi kommer i fra. Det er en lengsel etter noe, noe som ikke lengre er, eller eksisterer, eller finnes, men som har vært.

Men så tar tekstene en, eller mange, uforutsette svinger og vi havner et helt annet sted enn vi hadde trodd. Vi blir med inn i noe vi ikke visste fantes. Det er uventet, det er underlig, det er «rart» – men på en god og fin måte.

Til tross for alle disse brudd på teaterets normer og regler er det godt teater. Det er tempo, det er morsomt og det er underholdende, men det er også utfordrende og det er framfor alt et eget univers som ikke ligner på mye annet som er servert fra en scene.

Sagt på en kort og konsist måte; forestillingen anbefales!