Nesten 4 til Malvik

I dag offentligjorde Kunnskapsdepartementet kvalitetsforskjeller mellom landets videregående skoler.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har fått utarbeidet en undersøkelsen som tegner et nytt bilde av hva som er gode og dårlige skoler i Norge.

Undersøkelsen gir karakterer som viser hva rektor får til på akkurat sin skole og tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styre skoleutvikling og ressurser.

Kunnskapsministeren

– Resultatene viser at hvilket fylke du bor i og hvilken videregående skole du går på, kan ha mye å si for hvor gode resultater du får på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har forskere fra Senter for økonomisk forskning (SØF) undersøkt hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til det elevene lærer, og hvorvidt skolene bidrar til at elevene greier å fullføre videregående skole eller ikke. Forskerne har tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene, blant annet gjennom å kontrollere for karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn.

– Det er i dag altfor store forskjeller mellom skoler og fylker når det gjelder hvor mye elevene lærer og andelen som fullfører. Målet må være at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de begynner på, sier kunnskapsministeren.

Gode skoler for alle elever

Rapporten Skolekvalitet i videregående opplæring viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom de videregående skolene i Norge. Det er forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes deltakelse, studieprogresjon og karakterer – etter at det er tatt høyde for ulikheter i elevenes bakgrunn.

– Det er interessant å se at de skolene som kommer best ut på skolekvalitet er svært forskjellige når det gjelder både studietilbud og elevenes bakgrunn. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå, utaler Kunnskapsminister Røe Isaksen.

Malvik litt over middels

Skolekvalitet ved Malvik VGS for årskullene som startet videregående opplæring i 2008 og 2009 gav en karakter på 3,8 og dette er en forbedring siden for årskullene som startet videregående opplæring i 2006 og 2007, da karakteren 3 ble gitt.

  • Snitt på standpunktkarakterer på vitnemål fra Malvik VGS: 3,86
  • Snitt på norskeksamen ved Malvik VGS: 3,19
  • Snitt på skriftligeksamen ved Malvik VGS: 3,33
  • Gjennomsnittlig standpunktkarakterer fra grunnskolen i Malvik: 4,15

Trøndelag er middels

Trøndelag har resultater midt i feltet, men også i disse fylkene er det store variasjoner som vil være interessante å studere nærmere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nå bør skoleledelse gå nøyere inn i resultatene. Tallgrunnlaget gir muligheter for sammenligning, men det sier ingenting om hvorfor det er noen som scorer bedre enn andre. Undersøkelsen tar ikke opp i seg eierskap og lederskap i skolene. Heller ikke viktige elementer som ressurstilgang, lærerkvalitet, størrelse, elevsammensetning og levekår for øvrig.

Denne undersøkelsen gir ett bilde og viser ikke hele skolen eller alle sider ved skolen. Men mange elever som slutter og elever som ikke får med seg det de skal gjennom skolegangen sin er kritisk.

Ny stortingsmelding om skolen

I 2017 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om norsk skole. Forskjeller i skolekvalitet mellom fylker, kommuner og skoler blir et viktig tema.

– Vi ser i dag systematiske forskjeller mellom skoler, fylker og kommuner når det gjelder hvor mye elevene lærer. For lite læring for elevene bør få konsekvenser. Vi må spørre oss om vi trenger en tydeligere og mer langvarig oppfølging av skoler der elevene over tid lærer for lite, skriver kunnskapsministeren.

  • Dette er skolene målt på:
  • Fullført videregående opplæring (vgo) innen 5 år etter grunnskolen.
  • Deltakelse i vgo alle semestre etter grunnskolen.
  • Normert progresjon – fullført vgo. tre år etter avsluttet grunnskole.
  • Normert fullføring – fullført vgo. 3 år for elever på studieforberedende program, 4 år for elever på yrkesfag.
  • Standpunktkarakterer på vitnemålet.
  • Eksamenskarakter i norsk.
  • Gjennomsnittskarakter på alle skriftlige eksamener.

Les hele rapporten her.