Trondheimsområdet på gebyrtoppen

Å bygge bolig er vår største investering, og tusenlappene begynner å fly lenge før første spadetak. Forbrukerrådet har sett på tall fra SSB og undersøkt hva det koster å få byggetillatelse til en enebolig i alle landets kommuner. Kommunenes gebyr spenner fra 0 til 45 500 kroner. Gjennomsnittet for landet er rett i underkant av 11 000 kr.

Det spesielle med slike gebyrer er ikke bare at de er høye, men at de varierer voldsomt fra kommune til kommune, selv om reglene tilsier at kommunene ikke kan kreve mer enn det koster å behandle søknaden.

– Tar noen kommuner seg altfor godt betalt? undrer Roger Helde som er Forbrukerrådets regiondirektør i Midt-Norge.

Dyrest rundt Oslo og Trondheim

Ni av de ti dyreste kommunene for byggesaksbehandling ligger rundt Oslo, men også i og rundt Trondheim ligger byggesaksgebyrene i den øvre delen av prisskalaen.

Klæbu, Skaun, Trondheim og Orkdal har alle byggesaksgebyr på over 20 000 kroner, tett fulgt av Malvik på 18 300 kr. Vi blir heldigvis slått av Oslo-området. Dyrest av alle er Nittedal med et gebyr på 45 500 kroner. I fire kommuner er det derimot helt gratis å søke om byggetillatelse.

Resultatene viser ekstremt store forskjeller, både nasjonalt og internt i fylkene. Det er åpenbart at en del kommuner velger å subsidiere byggesaksbehandlingen for å stimulere til økt bosetting. For forbrukerne kan det imidlertid virke urimelig at det skal være mange ganger dyrere å bygge i én kommune fremfor i nabokommunen.

Lang saksbehandlingstid

Det er også svært store variasjoner mellom kommunene i hvor lang tid det tar å få behandlet en byggesøknad. Ifølge regelverket skal alle byggesøknader være ferdig behandlet innen 12 uker, men mange kommuner bruker lengre tid. Å planlegge et byggeprosjekt kan være komplisert. Det blir ikke enklere når kommunene ikke en gang kan informere om forventet saksbehandlingstid. Kommunene henviser som regel kun til fristene i regelverket, selv om disse ofte ikke overholdes. Kommunene kjenner til den faktiske saksbehandlingstiden, men brukerne får ikke vite det.

Forskjellene øker

Forbrukerrådet undersøkte byggesaksbehandling i kommunene også i 2010. Den gangen var det 26 000 kroner som skilte billigste og dyreste kommune. Forskjellene i gebyrer har med andre ord økt markant siden 2010.

I februar 2014 kom nye retningslinjer til kommunene for å fremme en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på et tjenesteområde. Jeg var nysgjerrige på om retningslinjene hadde bidratt til å utjevne forskjellene mellom kommunene. Når det nå viser seg at det motsatte er tilfellet, er det naturlig å spørre om retningslinjene følges.

 

Fakta

Undersøkelsen er basert på tall fra KOSTRA (SSB). Tallene er fra 2014 (publisert juni 2015).

Gebyrer for plan- og byggesaksbehandling er hjemlet i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 (§33-1). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost, men det er ikke pålagt full kostnadsdekning.

Selvkost er den totale kostnaden en kommune eller et selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.

Reviderte retningslinjer for beregning av selvkost for betaling av kommunale tjenester kom i februar 2014. Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på et tjenesteområde.

12 uker er fristen for behandling av søknad om omfattende byggetiltak. Dette er saksbehandlingstiden fra kommunen mottar en fullstendig søknad, dvs. med all nødvendig dokumentasjon. Eventuell innhenting av ytterligere informasjon inngår ikke i saksbehandlingstiden.