I åndenes makt på Hommelvik stasjon

Hommelvik stasjon er en bygning fra slutten av 1950 årene, midt i Hommelvik sentrum. Siden november i fjor, har Malviknytt hatt sine redaksjonslokaler der.

Allerede etter få dager ble fornemmelsen av ”noe” eller ”noen” påfallende kraftig. Jeg har sett «Åndenes makt» på Tv og forstår at dette er regissert og redigert for opplevelsens skyld.

En dag var vaktmesteren for bygget innom, det han hadde å fortelle fikk meg til å se annerledes på saken. For vaktmesteren med ansvar for bygningen kunne bekrefte at det var ”noe” i kjelleren, men at dette ”noe” var harmløst.

Hva er det?

Selv var jeg skeptiker og tvilte på ånders eksistens, men en viss uhygge var det jo i kjelleren, eller var det ikke det? Jeg mener nok det var skygger og naturlige forklaringer i og med at det var kjellervindu og mye trafikk både på perrongen og langs fylkesvegen. (Men er det vindu i tilfluktsrom?)

I alle fall tviler jeg på teorien om at det var «noen» fra den andre siden, som det heter.

Dagene gikk og ble til uker som ble til måneder og i kjelleren var det ”folksomt” – men uten at noe konkret skjedde. Det vil si, jeg merket ikke noe, hun på nabokontoret derimot, hun gjorde det.

I løpet av vinteren kom jeg så i snakk med andre som kunne berette om opplevelser de har hatt og om hvordan de fra den andre siden har påvirket deres arbeidsdag. De fortalte om hvordan de har fått hjelp til å rense hus og arbeidsplasser for at både de selv og kundene skulle få bedre dager.

Dette måtte sjekkes ut. Nysgjerrigheten tok overhånd og kontakt med forrige leietaker ble opprettet. Hadde de sett noe?

Healer og husrenser

Det var blink ved første forsøk. Elin Sollihaug, med røtter i Hommelvik, nå bosatt i Selbu, har drevet aromaterapi og healing fra de samme lokalene i sju år.

IMG_4702– Den gangen fikk jeg inn bare gode energier i kontorlokalene i første etasje, sier Elin. Da var det også ”noe” i kjelleren, men bare gode energier, ingen som ville noen noe ondt, forklarer hun.

– Det kan dreie seg om avdøde mennesker som ikke har kommet seg over på den andre siden og som er forvirret og som vil dra men ikke får det til.

Elin kan fortelle at hun har eksempler fra flere kunder oppgjennom årene som har kjent noe.

– Ved to ulike tilfeller har to damer sett min pappa når de var på behandling hos meg på stasjonen.

– En av dem så også en dame som hadde jobbet på Stasjonen og hun likte at det var liv i lokalene.
– Innimellom kjente også jeg at pappa var der og passet på meg. Og han likte at jeg var på Stasjonen. 
   
– Pappa jobbet i NSB som lokomotivfører, men ikke her på Hommelvik stasjon. Elins pappa Magnar Sollihaug, var fra Hommelvik, og flyttet til Trondheim i 20 års alderen.

Som på Nordre gate

Elin Sollihaug driver med healing og husrens og har mange historier fra kjelleren på Hommelvik stasjon.

– Ja, her var det den gangen stor aktivitet og mye «folk». Da vi gikk ned i kjellerrommene traff vi på både en streng stasjonsmester som mange hadde en skrekkblandet respekt for. Vi møtte også en ungdom innerst i kjelleren. Jeg og en kunde hjalp han med å dra over på den andre siden. Han var visstnok «forulykket» i forbindelse med en togulykke for mange år siden.

– Her var det også noen forvirrede sjeler som ikke visste hvordan de skulle komme seg videre og få fred.

Fortsatt folksomt

Denne uken har Elin vært i kjelleren på Hommelvik stasjon nok en gang og fått flere opplevelser.

– Det var merkelig. Sannsynligvis er det lag på lag med sjeler som sitter i vegger og i grunnen her. I tillegg har det gjennom årenes løp blitt flyttet ut og inn saker og ting som kunne hatt med seg energier som har blitt værende igjen, forklarer hun.

– Jeg opplevde det som om det er full fest nedi der fortsatt, sier Elin.

Ubehagelig møte

I løpet av en ettermiddagsstund hjalp Elin Sollihaug flere sjeler fra kjelleren under stasjonsbygget over til den andre siden.

Den ene av dem opplevde jeg hadde vært, eller gjort mye ondt og han var en svært utilpass sjel. Han hadde sett seg ut en dame som ofte er i huset og henne hadde han vært plagsom mot. Damen ble med oss i kjelleren og vi så alle at hun følte et stort ubehag med å være der.

– Hun ble direkte uvel av å være der nede og sammen med meg hjalp hun han over og inn i lyset.

–    Mannen hadde vært ondsinnet mens han levde og innrømmet overfor meg å ha vært det. Men sa at det ikke hadde vært meningen å skremme noen nå. Han ba om unnskyldning til hun som var med i kjelleren og takket meg for hjelpen før han dro.

Mannen Elin hjalp beskriver hun som en skikkelse med et fælt lys i ansiktet.

– Han hadde det slettes ikke godt her sammen med oss jordiske.

Ikke bare skummelt

IMG_4690

Elin Sollihaug forteller at det er mye mellom kjellerveggene på Hommelvik stasjon fortsatt. Bak flere av dørene føler hun energier som kommer fra sjeler som er der.

I fyrrommet var det en tidligere jernbanemann som jobbet og puslet med sitt selv om han har vært død i mange år.

– Han holdt på med fyrkjelen og de oppgavene han hadde når han var på jorden og var en blid og trivelig kar som ble glad da jeg hjalp han inn i lyset og over til sjeleverdenen, forteller Elin etter seansen i kjelleren.

– Hvordan sender du dem videre?

– Når jeg «sender noen over» så ser jeg for meg en «spotlight» og ber vedkommende om å gå inn i den. Det varierer hvor raskt de går dit, og så ser jeg at de går opp i «lyset».

 

Ble lurt av stasjonsmesteren

Den mildt sagt strenge stasjonsmesteren traff Elin igjen i rommet som tidligere var dusj og garderobe for de ansatte på jernbanestasjonen.

– Han hadde faktisk lurt meg sist jeg var her. Jeg trodde jeg sendte han videre, men han forstod ikke hvorfor han ikke kunne få være her. Det var da han ble spurt om å gi seg til kjenne, at han forlot kjelleren.

– Men i det samme han steg opp i lyset, blunket han til meg, det var merkelig. Det har jeg aldri opplevd før, men jeg fikk hjulpet han til slutt, forteller Elin Sollihaug.

Video fra kjelleren

Se videoen fra da Elin var i kjelleren på Hommelvik stasjon. (Uten musikk og andre regisserte effekter.)

https://vimeo.com/154628338