Ingen fest for Semikolonet

Den 6.februar er ikke bare Samefolkets dag, det er også semikolonets dag. Vi har spurt noen skrivende og snakkende personer om hvordan de markerer dagen.

Tore Østby, Rørosnytt/Malviknytt:

Tore er Sjefredaktør i Torik AS, som er ansvarlig utgiver av Rørosnytt og Malviknytt.

Tore Østby
Tore Østby

– Vi feirer med aktiv bruk av semikolon i tekstene, og har her et helt klart mål; å bruke minst et semikolon i en overskrift.

– Neste år satser vi på et «Semikolonseminar».
Prosjektleder TV i NRK på Tyholt, Bjørn Stuevold:
Bjørn Stuevold
Bjørn Stuevold (Foto: NRK)

– Det er så mange dager med spesielle navn (merk semikolonet); i fjor, for eksempel, oppdaget jeg at bursdagen min er sammenfallende med FNs internasjonale toalettdag.

 – Og nå  gjøres jeg altså  oppmerksom på at det er noe som heter semikolonets dag, det visste jeg faktisk ikke. Og så er det jo også Samefolkets dag i dag.
– Det er en dag med mer mening, synes jeg.  Og siden jeg arbeider i NRK, heises det samiske flagget utenfor mediehuset hver 6. februar, hurra!
Fylke og kommunepolitiker Rakel S. Trondal:
Rakel Trondal
Rakel S. Trondal (Foto: privat)

– Jeg var ikke klar over at det er semikolonets dag i dag så jeg har ikke lagt opp til noen storfeiring, men som norsklærer er jeg jo opptatt av at tegnsetting.

– Semikolonet er jo et glemt og lite brukt tegn. Fint at det får sin egen dag; kanskje det vil bli mer brukt?
– Kanskje jeg skal markere dagen med en kort liten pause; siden det er det semikolonet fungerer som i setninger?

Varaordfører Ole Herman Sveian:

Ole Herman Sveian
Ole Herman Sveian (Foto: SP)

– Dagen tilbringes som ordstyrer på fylkesårsmøtet til Senterpartiet i Sør-Trøndelag.

 

 

 

 

 

Om Semikolonet og tegnets dag.

I år er det 501 år siden den venetianske boktrykkeren Aldus Manutius, født Aldo Manuzio, døde.

Manuzio skrev og utgav så mangt, men han er kanskje mest kjent for å ha tatt i bruk semikolonet slik vi kjenner det i dag.

Semikolonet lever litt i skyggen av de andre tegnene, og mange gode skribenter har levd et rikt liv uten å sette et eneste semikolon. Noe som er naturlig nok, siden det ikke er obligatorisk i noen sammenhenger.

Men så har vi også dem som bruker altfor mange semikolon – og da gjerne som et slags fancy kolon. Dette er imidlertid i strid med tegnsettingsreglene.

Semikolon hører ikke til i konstruksjoner som dette:

«Så hørte de naboen skrike; Ikke kom nærmere!»
«Etterpå tenkte han for seg selv; dette blir vanskelig.»

Semikolon brukes egentlig bare i to sammenhenger: Som «lite punktum» og i oppregninger:

Som et «lite punktum» bruker vi semikolon mellom to hovedsetninger der den andre står i et nært forhold til eller utfyller den første:

«Trondheim kommune har hatt sin nåværende størrelse siden 1964; da ble flere naboherreder slått sammen med gamle Trondheim by.»
«Denne uka vil døra stå åpen fram til kl. 18.00; senere vil den bli stengt allerede når ettermiddagsskiftet tar til.»

Merk at det alltid skal være liten bokstav etter semikolon.

Semikolon kan også brukes i oppregninger når komma ikke er tilstrekkelig entydig:

«Følgende deltakere klarte kravet: Vidar Vang, Åfjord; Tormod Bråstad, Trofors; Lars Langli, Haugesund; Hans Horg, Mandal.»
«I møtet på søndag ble disse valgt inn i direksjonen: Anne Bush, generaldirektør; Hilde Jensen, konserndirektør; Petra Berg, sekretær.»

Fakta om dagen, hentet fra språkpirker Stian Hårstad.