Mener kommunen vrir seg unna ansvaret.

Etter at Line Sommer Hoel skal ha fått presentert det siste utspillet fra Malvik kommune via sin advokat onsdag, skrev hun på sin blogg og facebookgruppe om henvendelsen.

«For meg ser det ut som at kommunen i siste prosesskrift også krever omkamp på et allerede rettskraftig og avgjort årsakspørsmål. Med dette synes det som at kommunen nå snur opp ned på en allerede rettskraftig dom og vrir seg unna ansvaret.», skriver hun.

Ført bak lyset

– Jeg føler meg ført bak lyset av kommunen gang på gang. Jeg har mye støtte i det Norske folk men fortsatt er det «lille meg» som skal slåss mot kommunen. Jeg må være ærlig og si at det er begrenset hvor lenge helsen varer, sier Line Sommer Hoel til Malviknytt onsdag kveld.

Hun trodde det var hensynet til hennes helse som var årsaken til at anken ble trukket.

– Nå virker det som om kommunen via sin nye advokat, krever ny sakkyndig vurdering og enda flere journaler som dokumenterer min helsetilstand.

– Det kjennes som et overtramp og er en umenneskelig påkjenning kommunen utsetter meg for. Er dette bare for å spare penger? En sakkyndigrapport koster omtrent 60 til 100.000 kroner, sier Line.

– Kommunen er dømt og har akseptert dommen som sier at den er ansvarlig for de helseplager og de tap det har påført meg.

I dommen av 25.november heter det: «Retten finner på denne bakgrunn at det foreligger et ansvarsgrunnlag ved skolens / kommunens manglende oppfølging, at det er årsakssammenheng mellom skolens unnlatelser og skaden og at det av den grunn foreligger et økonomisk tap. Siden saken er delt skal retten ikke behandle erstatningsutmålingen i denne dommen»

Videre pine

Line Sommer Hoel forteller at hun har vondt i hele kroppen, at hun konstant er kald og at hun nesten ikke får i seg næring. På bloggsiden sin skriver hun åpent om sin anoreksi.

– Jeg vet ikke om når kroppen kommer til å gi etter, men dette utspillet fra kommunen kommer til å trekke ut minst ett halvt år til. Det blir en videre pine, sier Line Sommer Hoel.

– Viljestyrken kan ta meg langt, men jeg kan ikke tvinge hjertet mitt til å slå.