Karpathos, veldig gresk

Tekst/Foto: Roger Strømsnes: Med kun 7dager til rådighet ønsket vi en tur med kortest mulig reisetid – og valget falt på charter direkte fra Værnes til Karpathos.

Ingen i reisefølget på fire hadde vært der før, men kolleger fra forskjellig hold hadde anbefalt øya. Vi hadde hørt at det kunne være litt i meste laget med vind mitt på sommeren. Selv om vinden også var svalende i den sterke sommervarmen, rådet de oss om å reise litt utpå sesongen. Det er vanskelig å reise etter været, men vi var heldige og fikk sol fra skyfri himmel og tilnærmet vindstille siste uka i september.

Flyturen tok 4 timer og 30 minutter, og bussturen fra flyplassen til Karpathos by eller Pigadia som den heter, tar ca 45 minutter. Her ventet Parasol, et koselig lite 3-stjerners hotel. Store rom med en liten balkong mot basseng-hagen ga en intim og småkoselig atmosfære. Frokosten var enkel og uten store variasjonsmuligheter. Det ble oppveid av den alltid like blide betjeningen. Hotellet hadde perfekt beliggenhet med gangavstand til både stranda og til byens sentrum.

Mamma Mia

Øya Karpathos har ca 6.000 innbyggere, hvorav ca 2.500 bor i Pigadia som er øyas største by. Den oppleves likevel som en veldig liten by.  her kan du gå på oppdagelsesferd i småbutikker med utsøkt keramikk, klær, vesker og souvenirer.  Selv falt jeg for et sjakkspill med håndmalte brikker av romerske krigere og trojanske hester.  Fra havna langs strandpromenaden ligger fiskerestauranter og tavernaer som perler på ei snor, og spesielt kveldene her var som å være mitt i Mamma Mia- musicalen.

Den delen av stranda som lå nærmest sentrum har finkornet sand.  Fire kilometer i østlig retning brer den herlige, grovkornede sand- og steinstranden seg. Totalt har øya over 30 badestrender.  Fra havna går det ferger og båter til både Kreta og Rhodos.

Øyas store turistatraksjon er fjellandsbyen Olympos. Fra Karpathos by kan du komme dit med buss, leiebil eller sjøveien via havnebyen Diafani. Vi valgte lokalbuss og var glade for at vi hadde en sjåfør som var godt kjent med strekningen. Fjellveien var veldig smal og svingete med stupbratte skråninger.

Apella-stranda

Ovenfor Apella-stranda, som regnes som en av de fineste i Hellas, gjorde bussen en fotostopp. Her er det en taverna, og utleie av solstoler. Adkomsten ned til stranda er både bratt og kronglete. Den skumle landeveien er en måte å ta seg til stranda på, men det går også utfluktsbåter til Apellastranda fra Karpathos by.

På vår ferd videre passerte vi en flokk geiter som beveget seg i ei loddrett fjellside like ved bussen. De var klistret til fjellsida som magnetbrikker på ei kjøleskapsdør.

Olympos

Så åpenbarte Olympos seg med sine hvite hus som omkranset fjellsiden, et mektig skue som ble foreviget på mang en minnebrikke. På grunn av beliggenheten var Olympos isolert frem til 1980-tallet, og de siste århundredene virket det som om tiden hadde stått stille her. En mann som viste seg å være både landsbyprest og snekker vinket oss velkommen. Mange inntrykk på en gang.  I en døråpning satt en mann og underholdt med sekkepipemusikk, mens smilende gamle damer ropte ut sine gode tilbud av egenproduserte souvenirer og varer.

Mange var innom den gamle landsbykirka. Vi valgte å nyte en halvliter og panoramautsikten, før bussen tok oss tilbake til byen.

Zorba

I løpet av uka fikk vi prøvd de tradisjonelle matrettene, og vi avsluttet flere kvelder på den lille restauranten Pelagos som lå i nærheten av vårt hotel. Her var det latter og sang. Vi kunne vi nyte en Ouzo til ekte gresk musikk, og henge med på Zorba mellom bordene til ut i de små timer. Anbefales.

Karpathos var øya som ga oss det erke-greske, og vi reiser gjerne tilbake.