Sterkt møte med Nepal

Denne uken er Andreas, Rakel og Sebastian Trondal og Ida Tronstadhagen fra Saksvik på studietur til Nepal i regi av hjelpeorganisasjonen FORUT.

Andreas Trondal var i Nepal for omtrent ett år siden, nå i høstferien reiste han tilbake og i Malviknytt.no forteller han hvordan oppholdet har vært så langt.

– Rent praktisk er mye likt i områdene vi har besøkt. CWIN (Child Workers in Nepal) som er FORUT sin forlengede arm her. Det er en organisasjon som primært jobber med barns rettigheter. De er anerkjent, har sterk innflytelse og i den nye konstitusjonen er barnerettigheter med for første gang – delvis takket være CWIN, forteller Andreas.

– Timer etter jordskjelvet 25.april i år ble CWIN også en hjelpeorganisasjon som bidro til å redde mange menneskeliv. De nådde i ukene etter skjelvet ut til 150.000 mennesker med livsviktig hjelp.

– De har UNIK kunnskap om hvordan man tar seg frem til de ulike delene av landet fordi de har jobbet med barnerettigheter i over 25 år. Når én eller flere veier til et område er ødelagt vet de hvordan man tar seg frem og på den måten kom de til isolerte områder til tross for at det kunne virke umulig.

Utfordrende blokade.

Menneskene bor i provisoriske telt og blikkskur blant ruinene.
Menneskene bor i provisoriske telt og blikkskur blant ruinene.

På grunn av den nye konstitusjonen som nylig ble vedtatt sliter Nepal nå voldsomt med en blokade. India hindrer tankbiler å komme inn i landet med drivstoff.

– Den aller største forskjellen lokalt her i Kathmandu er at det nesten ikke er trafikk sammenlignet med i fjor. Butikker sliter dermed også med å skaffe varer og menneskene som bor her har ikke gass til å lage mat med.

På Balika Peace Home, FORUTs hjem for jenter som har vært utsatt for forferdelige ting er stemningen like god som i fjor. Huset kan ikke brukes helt pga sprekker i konstruksjonen, men dette vil utbedres.

– De som arbeider der gjør en ubeskrivelig bra jobb. De skal ta vare på jenter fra 3-4 år som har opplevd forferdelige ting. De er nok litt redde fortsatt, men det nepalske folket er noen tøffinger som ikke gir seg, sier Andreas.

Trenger fortsatt hjelp

Nepal er et fattig land som trenger en del hjelp. Det er mye politikk i spørsmålet om hvilken hjelp landet trenger, så det overlater Andreas Trondal til andre å svare på.

– Men skal jeg først si noe så er det at akkurat nå trenger Nepal først og fremst hjelp til å oppheve blokaden. Drivstoffkrisen er visstnok en større katastrofe for landet enn jordskjelvene. Det høres ufattelig ut, men flere tusen døde i skjelvene.

– Nå er det tomt for mye viktig medisin i mange områder. Man får ikke fraktet det grunnet drivstoffmangel. Vi har kjørt forbi flere kilometer lange køer av biler, busser og taxier som har ventet i dagevis på å få komme frem til pumpene.

Dype inntrykk.

Jentene på barnehjemmet Balika Peace Home
Jentene på barnehjemmet Balika Peace Home har gjort ett sterkt inntrykk på Andreas og resten.

Møtet med jentene på Balika Peace Home, som er Foruts barnehjem for jenter i alderen 3-4 til 16 år har gjort ett sterkt inntrykk på Andreas og hans reisefølge.

– Dette er jenter som har kommet inn på grunn av en telefon til Help Line som CWIN/FORUT driver, eller at CWINs folk har selv hjulpet dem ut fra et liv på gata eller reddet dem fra barnearbeid.

– Her lever jentene et fullverdig liv med skolegang, trygge og utviklende omgivelser og lærer om barnerettigheter. De viser oss sang, dans og drama på høyt nivå og de forteller om sitt nye liv.

– Det gjør sterk inntrykk når seks 10-12-åringer dramatiserer sin egen historie fra et liv på gata der de sov under plastsekker og med vold fra en slags gjengleder og til den lykkelige dagen da de kommer seg til Balika. Det er tung kost for oss som kommer fra trygge Norge, forteller Andreas.

– Men vi har fått lært mye og fått masse informasjon. Og av jentene og de ansatte på Balika Peace Home har vi blitt møtt med de åpneste armene som finnes.

Ida føler seg heldig.

En av de som ble trukket ut som vinner av studietur i forbindelse med Andreas Trondal sin adventskalender er Ida Tronstadhagen fra Saksvik.

Ida Trondsethagen
Ida Trondsethagen føler seg heldig som får oppleve hjelpearbeidet i Nepal på nært hold.

– Jeg ble først kjent med Forut gjennom Saksvik barnehage hvor jentene mine deltok i Foruts barneaksjon. Tøyapen Monki ble med på hjemmebesøk, jentene tegnet det nepalske flagget og under middagen satt jentene og fortalte om barna i Nepal som satt på gulvet og spiste maten sin med bare hendene og ikke slik som oss, med bestikk rundt et bord, forteller hun.

– Da Rakel og Andreas kom hjem fra sin første tur til Nepal i oktober 2014 fikk jeg høre om deres opplevelser, og jeg ble mer og mer interessert i Foruts arbeid i Nepal. Da Andreas hadde sin adventskalender på Facebook kjente jeg at dette var noe jeg måtte være med å bidra på.

Ida føler seg heldig som får lov å reise til Nepal for å se og oppleve det flotte, fargerike landet, som er utsatt for forferdelige ødeleggelser etter jordskjelvet i mai.

Når det er kveld i Bahktapur er det vakkert i Himalaya.
Vakker kveldshimmel i Bahktapur .

– Møtet med Nepal har vært overveldende. Det har vært så fine dager, med mange sterke inntrykk å fordøye. Første møte med Kathmandu var et kaotisk trafikkbilde med mye støy, overfylte busser med passasjerer også på taket, strømkabler i alle retninger og mye støv og forurensning. Mange løshunder i gata. Innimellom ses både høns, geiter og kyr. Det er folksomt og fargerikt. Helt annet enn det jeg er vant til hjemme i Norge. Maten er god, menneskene er flotte og trivelige, forteller hun.

Imponert over FORUT

Ida forteller at hun er imponert over hjelpearbeidet FORUT bistår med i landet.

– Vi var på besøk i Balika Peace Home, som er et senter drevet av CWIN med støtte fra Forut, hvor 37 unge jenter utsatt for blant annet barnearbeid, prostitusjon og vold bor. Senteret beskytter og styrker disse jentene slik at de skal kunne ivareta seg selv og få en god fremtid. På senteret får de blant annet skolegang, musikkterapi, dans, sang og omsorg. De dyrker frukt og grønnsaker egen hage. De kaller hverandre søstre, og viser hverandre omsorg og tar vare på hverandre.

– Her ble vi møtt med sang, dans, og stor jubel. Vi fikk høre hvordan jentene har utviklet seg og fått troen på fremtiden. Jentene er glade og takknemlige selv om de har lite, og det var en sterk opplevelse å besøke dem, sier Ida.

– Jeg er imponert over arbeidet CWIN og FORUT gjør her, og ser hvor stor betydning bidraget fra oss norske faddere faktisk har.

I løpet av studiereisen har de også besøkt Bhaktapur, hvor store deler av byen et jevnet med jorda etter jordskjelvet og mange tusen mennesker bor i telt og skur satt opp av hjelpeorganisasjoner.

Det tar tid å bygge opp hus og hjem for befolkningen i Nepal.
Det tar tid å bygge opp hus og hjem for befolkningen i Nepal.

– Det er uvirkelig å stå i ruinene å se menneskene som lever her, sover her, lager maten sin her, i blant søppelhauger og løshunder. Det er vanskelig å si nei til barna som svermer rundt oss og ber om penger til mat og skolebøker, og en får så lyst til å hjelpe mer, forteller Ida Tronstadhagen.

– Denne reisen har bestått av mange gripende øyeblikk, på godt og vondt, og har satt ting i perspektiv. Jeg innser hvor enormt privilegerte vi nordmenn er! Jeg håper at Forut fremover får mange nye faddere som vil være med oss å gjøre en forskjell. Det er ingen tvil om at menneskene i Nepal trenger vår hjelp, og jeg ser at Forut bidrar til at hjelpen kommer frem til de som trenger det mest, avslutter hun.

Foto: Rakel S. Trondal og Ida Trondsethagen.