Med Mal«VIKINGER» på 50-årsjubileum

50 år har gått siden jeg full av forventning sto på bussholdeplassen på Hundhammeren for å dra på min første tur til Pop-Clubben i det runde huset på Elgseter. Vi hadde eget malvikband «The Zoo», og i Pop-Clubben hentet vi inspirasjon fra stjerneband som ukentlig fylte salen med pop, soul, rock og blues.  Forbilder med langt hår og Beatles-sko showet med med høy lyd, der wah wah-pedaler, fuzz og ecko-maskiner dirret i ørene. For meg er dette jubileet «One’s in a life time».

Samfunnet er i dag byttet ut med Olavshallens store sal, og jubileumkonserten ble utsolgt over natta. Som på åpningskvelden for 50 år siden entres scenen i samme rekkefølge som da.

  • The Vikings
  • The Saunters
  • The Shirrows
  • The Pyssycats meldte sykdomsforfall, og ble erstattet av The Hep Stars, som spilte første gang i Pop-Clubben i februar 1966

En opplagt Eirik Tønne var konfransier nå som for 50 år siden. Han fikk skrudd tida 50 år tilbake, introduserte et band som ble norgesmester i pop og rock i Oslo i -63. Trønderske mestre både i -62 0g 65 , nemlig…

The Vikings

Da gitar-buggien gjallet i veggene, og både Åge Haugan og Christian Fjeseth la Fenderne på nakken, kom applausen fra salen.   Dette var tydligvis et øyeblikk mange hadde ventet på. Håkon Renanger (81) rocket scenen som en 20-åring, og Per Haugan på bass og Kai Bierman på trommer holdt et stødig komp.

Per Haugan var med på bass fra starten i 1959.

– Det var noen artige år.  Originalbesetningen besto av min bror Åge på gitar og sang, Håkon Renanger på gitar og sang og Astor Olsen på trommer.  Jens Chr. Fjeseth på gitar kom også tidlig med på laget.  Jens gikk dessverre bort i 2004, men hans sønn Christian har tatt opp arven. Han er i dag aktiv musiker, og trakterer bl.a. farens originale Stratocaster på en flott måte.

– I 1963 satte vi kursen mot Oslo, der spilleoppdrag og plateinnspilling ventet. På togturen nedover skrev Åge sangen Dovre Express, som jo ble en av våre klassikere.

The Saunters

Trondheimsbandet leverte flerstemt sang med kraftige gitarriff. Riffene sto Torstein Fredriksen for, ikledd tidsriktig gullskjorte.

De var blandt annet innom You really got me, Black is Black, House of the rising sun, Lucille og Trondhejem, Trondhjem at æ rest ifra dæ ble heller ikke glemt.

The Shirrows

Hvem husker ikke deres platehit Jenny Jenny innspilt i 1964

De hadde stålkotroll, og stilte med tre kordamer og kvinnelig gjesteartist.  Shaking all over og You really got me var blant undertegnedes favoritter.

På slutten av settet tildelte de Shirrows´ ærespris til Eirik Tønne for hans utrettelige innsats for både band og ikke minst Pop-Clubben.

Stein Wangsmo

Med fra starten av i The Shirrows var det en nå utflytta Malviking med på bass.  Stein Wangsmo bor Trondheim, men bygget hus og bodde på Saksvik i ca. 15 år.

– Vi var blant de første til å ta steget ut av Shaddows-skyggen, anla langt hår og satset på sang og koring. Audun Tylden var bare 15 år i 1964 da han startet som manager for oss, og han la opp sommerturne.  Vi turnerte hele vestlandet, opp langs sørlandet og ikke minst i Oslo.  Hele sommeren gikk.

– Jeg husker spesielt ei historie.  Dette var jo før internett og mobiltelefoner.  Det var gjerne lokale idrettslag som hyret oss, og Audun sendte ut store plakater som ble hengt opp rundt om på konsertstedene. Det vanligste var familiekonsert kl. 17.00, og festspilling kl. 20.00. Balestrand skulle også besøkes, og plakater ble tilsendt og hengt opp. Bildet av fire langhårete karer fra Trondheim ble for sterk kost for lensmannen i Balestrand. Han sendte brev om at vi ikke var velkomne, men i brevet lå det også et lite håp -» det går ikkje an! – men klipp karane, så kan me snakkast!»  Dermed var det klart at Balestrand måtte i alle fall besøkes. Da vi ankom var det fotballkamp i bygda som vi stakk innom.  Fra alle kanter kom stirrende blikk, og kampen holdt nesten på å stoppe opp.

Det var tydelig at Pop-Clubben har betydd mye for denne gjengen. Ole Martin hadde The Vikings som favoritter, og Jan Egil skyter inn at Pop-Clubben var som en magnet på ungdommen.

Bjørn kom til byen etter Pop-Clubbens storhetstid.

– Det var på slutten av sekstitallet, og jeg var masse i Samfunnet. Underholdt også litt der med gitar og visesang.

Morten var første vokalist i The Vikings.

– Det ble masse spilling, spesielt i Midt-Norge. Etter noen år, da det ble mere alvor og turnevirksomhet, takket jeg for meg.

The Hep Stars

Kvelden fikk en verdig avslutning av Sveriges nr. 1-band fra den tiden «The Hep Stars».

Vokalist Svenne Hedlund er eneste still going strong fra originalbesetningen, og sangstemmen har i alle fall ikke tapt seg med årene.

Etter at Cadillac-en hadde rast fra seg, ble jubileet avrundet med allsang fra hele salen på Cornelis Vreeswijks I Natt Jag Drømde.