Fargerike Cuba

Tekst/Foto: Roger Strømsnes: ”Besøk Cuba mens Castro lever” –har vært en kjent strofe fra reiselivsbransjen – så da var det bare å hive seg rundt og bestille tur.

Mange velger å reise til Cuba på egen hånd og bo privat, mens vi valgte en gruppetur med norsk reiseleder og cubansk guide.

Varmen slo mot oss da vi i romjula gikk av flyet i Havanna, og vi var spente på hva den største øya i Karibia hadde å by på. Foran oss lå ei ukes spennende rundreise og ei uke avslapping i badeparadiset Varadero.

I Havanna var det ”amerikanere” å se så langt øyet rakk, – det var bare å nyte.

Vi skulle bo tre netter på ærverdige hotell Nacional de Cuba. Fasaden, foajeen og rommene oset av gammel uoppusset luksus. Mange statsledere og filmstjerner har bodd her. Vi fikk følelsen av å befinne oss i sentrum av landets kulturhistorie, der tiden hadde stått stille siden revolusjonen i 1959.

Havanna

Vi cruiset på Malekon inn til sentrum i en 1952 Ford Victoria og en smørblid sjåfør som sang om øyas store helt Che Guevara. I gamlebyen var det feststemte mennesker, små sjarmerende barer og tradisjonsrike bygninger. Det var også mye skral bebyggelse, særlig i bakgatene.

Ryktet om at en bygning gjennomsnittlig kollapser i Havanna hver dag på grunn av manglende vedlikehold virket å kunne være sant.

Stor stemning over alt! Nye opplevelser ventet rundt hvert gatehjørne i Havanna.

Høydepunkt var Plaza de la Revolucion, Plaza de Armas og universitetet. Vi besøkte General Captains Museum der slavehandelperioden gjorde sterkt inntrykk.

Med fengende salsamusikk fra alle kanter gikk ferden videre til Havana Rum Club Foundation. Der fikk vi smake på cubanernes nasjonalhelligdom – rom. Eksport av rom har sammen med sigarer bidratt til at Cuba har fått sårt tiltrengte penger i ei heller mager statskasse.

Vi feiret nyttårsaften uten at en eneste rakett var å se på himmelen. 12 kanondrønn brøt stillheten klokka 24.00.

De spansktalende cubanerne smiler og ler mot oss på tross av at de er veldig fattige. Utdanning og helsetjenester er gratis, men en ferdig utdannet lege tjener like lite som en ufaglært. Mange hopper av lege-yrket for å femdoble inntekten ved å isteden kjøre drosje.

Shopping og gaver

Ser en bort fra suvenirbutikker er vanlige butikker mangelvare på Cuba, og vi hadde blitt tipset om å ta med gaver i form av kulepenner, sminke, toalettartikler, leker og klær. Vi ga også bort en stor del av feriegarderoben vår, og det ble satt veldig stor pris på. Det gikk mye lommepenger på turen, ikke minst i driks og til de vi fotograferte.

Når det gjaldt mat og drikke ble hummer, Cuba Libre og Mojito våre favoritter – gjerne til Cubanske rytmer.

I en sigarbutikk fikk vi demonstrert hvordan en skikkelig ”Cubaner” skal tennes. Vi suger til oss Havanna-atmosfæren med alle sanser. Utforsker litt skumle bakgater. Tar masse bilder og prøver å henge med når salsaen spilles opp.

Siste kvelden i Havanna er vi på konsert med oldboysen i Buena Vista Social Club som fremdeles holder koken.

På vei mot Varadero.

Vi tok farvel med Havanna, og bussen satte kursen mot Trinidad.

Langs den sterkt trafikkerte hovedveien så vi cowboyer som driftet kveg, hele familier i hestekjerrer og utenfor cafeer sto hester tjoret som i en westernfilm.

Noen mil øst for Havanna besøkte vi Ernest Hemingways gods. Cubanerne har alltid respektert den berømte forfatterens ønske om å leve i den beskjedne byen Francisco de Paula blant menneskene han fisket med. Vi besøkte også hans stambar ved sjøen og den han brukte inne i Havanna.

Vi gjorde også en stopp i landsbyen Taino Village.

Derfra ble det båttur i høy fart gjennom sump og jungel til en krokodillefarm. Og til lunsj – krokodillekjøtt -det smakte som kylling.

I Trinidad tok vi inn på hotell Costasur.

Å vandre på egen hånd på håndtverksmarkedet blant de pastellfargede bygningene var det vi likte best.

På Bar Canchanchara fikk vi servert en typisk cubansk coctail, og svingt oss til fengende salsarytmer.

Trinidad har flott strand, og for de som var usikker på salsa-trinnene så arrangerte de like godt salsakurs på badestranda.

Ferden gikk videre nordover til billedskjønne Cienfuegos.

Der ble det en kort oppdagelsesferd, og nye bilder på minnebrikken. Vi fikk også en omvisning på det ærverdige Tomas Terry-teateret.

Badeparadiset Varadero var som skapt for late dager, men dagene ble ikke så late. Det var aerobic og salsa med instruktører på stranda, i sjøen og ved bassengene. Vi deltok på spanskkurs i regi av hotellet.

Varadero er forbeholdt turister. De eneste cubanerne som hadde adgang var de som jobbet her.

Siden det var lite å handle gikk det lett å få lukket koffertene da vi skulle reise hjem.

Da vi tok av fra Cuba var vi fylt med inntrykk fra et samfunn totalt forskjellig fra vårt.

Se bildegalleri:

TIPS:

Internett – dårlig tilgang og internettkafeer finnes nesten ikke. Trådløst nett på noen hoteller, men nettet var ekstremt tregt og ikke verd pengene.

Telefon og SMS – Fungerer greit over hele øye – ca kr. 25,- pr min. For å ringe til Norge, og ca kr 5 for SMS.

Bankkort- Har du kopi av bankkort vil banken lettere kunne hjelpe deg dersom kortet av en eller annen grunn blir slukt.

Sikkerhet – Selv om Cuba regnes som den sikreste øya i Latin-Amerika bør en ta vanlige forhåndsregler med oppbevaring av penger tett intil kroppen.

Taxi – Regnes som trygt, men sikrest å booke via hotellet, eller å bruke de stalige med gule skilt på taket.

FAKTA:

Offisielt navn – Republikken Cuba

Folketall – Ca 11 millioner som består av ca 60% spanske etterkommere.

Tidsforskjell – Ca 6 t. bak Norge

Nasjonaldag – 1. Januar

Nasjonalt motto – Patria o Muerte som betyr Fedreland eller døden.

Her finner du mer om Cuba